Sagn fra Namdalen
Historier fra Namsos og Namdalen med omegn:
- På denne siden vil jeg pr�ve � samle historier som jeg har opplevd. Noen har jeg f�tt tilsendt. Historiene jeg har skrevet ned er tiln�rmet "heilt sainne"..... Her er noen fra min tidligere arbeidsplass p� Bj�rum, ved Sykehuset Namsos: 1979 -2009. Feskhistorian kain � skriv oinner p�, d�m e sj�lopplevd...Osth�vlan:
Foto: I manko p� osth�vla i 2007 har � brukt kakspada fer � vis situasjonen. - Ein ettermiddag fikk vi ei feilsending p� 12 osth�vla te gammelavdelinga. Herre her m�tt vi pr�v � utn�tt p� eit eller annia vis, t�nkt � og ein sosionom. Det vi s�g, va at vi tr�ngt nyitt tekj�kken. Ellers hadd vi registrert over l�nger ti, at ein av pleieran brukt � blain � pr�v ut de forskjeligast varrianta av p�l�gg p� kaka. Hain brukt oft osth�veln te p�l�ggskniv. Vi best�mt oss fer � l�n ei drillborr te vaktmestern � fors�k � lag litt artigheit ut av forsendelsa. Vi m�tt tidlig n�ste m�rra, f�r de ainnner kom p� jobb. Det vart borra tolv h�l i kopphylla, som vi r�gna med skoil skiftes l�ll. Te slutt s�tt vi osth�vlan i h�lan og skreiv ut strimla med klisterlappa i forkant av hylla, med forslag p�12 forskjellige p�lleggsorta: Eksempel: Makrell med ost, brunost med kaviar, jordb�rsyltet�y med leverpostei osv. Vi jobba knallhardt og rakk � gj�rra ailt klart, f�r de andre kom p� jobb - det vart ei trivelig formiddag med skj�mt og morro....Nils
Tobakksautomaten:
- � og eit par arbeidskamerata har bestandi vorri antir�ykera, sj�l om � tidlig p� 60-tallet jobba som visargut om sommarn te ein onkel i Sverresgata i Namsos. Hain va ageint fer Petter�es tobakksfabrikk. - F�rst p� 90-tallet va halvparten av personale r�ykera og halvparten itj, i avdelinga. N�r vi hadd vektie saker � diskuter, - og r�ykeran itj va enig med oss, pr�vd d�m � r�yk oss ut av huset. Herre her ble vi m�ktig lei av.- Ein dag begynt ein av min kollega � tegn displaye te ein automat p� ein stor plakat - tiln�rma tastaturet p� ein pengeautomat. Plakaten blei h�ngt opp p� v�ggen i pauseromme. �tte fleir m�ta med utflytanes kreativ tankevirksomheit, kom vi frem te at vi m�tt ha ein plakat ogs� p� dein ainner sia av v�ggen mot m�terommet, p� matings- og registreringsia. Vi jol ogs� ei tef�ing p� plakaten mot pauserommet og tegna inn ein mikrofonfunksjon i kroppsh�gd. Tanken va at r�karn oft va s� "r�yksjuk", at hain/ho itj klart � tast inn koden te kontantkorte p� groinn av frustrasjon og skjelvinga. Med mikrofon koin hain prat eller rop me forskjellig volum inn i mikrofon fer � f� ut �nska vara, - Petter�es sigarettsnitt, Tidemands Gull nr. 3, Karva blad osv. Ein annia ledning gikk fra tastaturet te ein dekoder p� ainner sia av veggen kor matingsautomaten sto, tekobla ein CD-sp�llar. Meinga med dekodern og CD-sp�llarn va at vi p� matingssia skol bli spard fer r�ykerans stress og mas �tte tobakk. Dekoderns funksjon va � omform h�ge rop �tte r�yk te dein finaste musikk. Ved "smud" bestilling koin CD�n "O�Island in the sun" bli sp�lt av automatisk. Va r�ykarn stressa og rusten, joma melodia som "� r�yke 60 om da�n"(�ystein Sunde) ,Five hundred miles away fom home"(Bobby Bare), "Jailhouse rock"(Elvis) og " � l�ngte hj�m"(Kirsti Sparbo), ut i romme. Te slutt va ein kabel t�nkt plugga inn i en PC ve sia av matingsautomaten og koin registrer antall r�yka sigaretta, sigara og pakka tobakk i d�gne p�r brukar.
- R�ykeran slo te med en motaksjon og h�ngt opp plakata me ordlyden: " V�r snill mot r�ykerne". Navne p� ein tiliar h�lseminister figurerte ogs� p� v�ggan: " K.E. va itj dom , han likt itj kvitl�k... " Aill veit vi kolles dein krigen eint...Vi fekk alleir te � s�tt planan ut i live, - � meine automatproduksjon, - fer n�n �r �ttep� kom r�ykeloven som ei v�lsignels fer oss tommelpadlera..... Nils
N�stenkollisjon:
- Ein arbeidskollega som jobba samme skift som m�, spurt ein m�rra om � koin heint han p� Spillum, da han skoil lever inn bil�n te kontrol. Det var v�r i lufta - duskregn, - og fortsatt litt skomt. P� tebaketurn�n kj�rt vi gjennom Hestmarka. I gangfeiltet ved NTE m�tt � sakn farten, fer det som fer m� s� ut som ein hoin med eier. Plutselig tok dyret l�st fra v�nstre og skaut over vegen. Det traff bil�n med ein av bakfotan og blei veppa rundt i gr�fta p� h�gersia imot Namsoshall�n. � skvatt og br�stoppa og fikk litt av eit syn. Hoin va ein sau som hadd r�mt fra B�ndenes Salgslag og va reid for � dau. �tte kom slaktar�n i kvit drakt. D�m sprang b�gge opp mot hall�n. Vi vart settan heilt paralysert i n�n minutt fer � klard � ta laus og kj�r tebake til avdelinga p� Bj�rum. Aldri f�r eller si har � opplevd nokk� s�nt i by�n. Slaktar�n hadd vest plagdes i omtreint ei tim f�r hain klart � fang r�mlingen.....NilsSommar og dyr lunsj:
- Det va mett i juni og styggvarmt. Huske itj heilt �re, men det m�tt v�rra p� slutten t� 80-tallet. Folket satt i solv�ggen bakom gammelavdelinga og slappa av. Vi had h�ngt opp volleyballn�ttet - d�m som klard det i solsteiken, sp�lt volleyball. Lunsjen n�rma s� - � fekk i oppdrag � kj�r ned te�n L. Johansen fer � kj�p is, fl�yti og jordb�r. Problemet va at pausen b�rre vara i tr�dve menutt, s� � hadd det travelt. P� tur oppover �tte haineln, - p� �stre - str�kket nefer Bohus, va � litt fer hal p� gassen. Pluselig s� � ein mainn i uniform som stod � venka te m� i krysse attme HiNT, - hj�lp UP kontrol. � klard � lirk p� m� sekkerheits�lan, slo p� kortlysan og slakka ned. " Det gikk vel litti fort- du vart m�rd te 65 km/t", sa polis�n og flira. Hain hadde sekkert f�tt s� ei opplevels fer live. "Kain � f� sj� s�rtifikatet og vongkort" ? D�sken, det har � gl�mt heim, fekk � fram. "Ok", og kr.1500 i forel�gg kom det p� ein lapp igjennom sideruta. Politimainn va av det humane slaget. "Du f�r kj�r heim �tte s�rtifikatet � kom � vis det her om et kvarter", sa han og hadd det vest v�ldig arti.- 2 liter�n med is va godt tina - n�sten vorti te fl�yti, da � returnert te avdelinga. S� va det � f�rra �tte s�rtifikatet. Det vart ein heiller aktiv og dyr lunsj - dein da�n........Nils
Livet langs kysten:
Arve Svendsen (Fra Nord-Statland og By�sen i Namsos): Rekvedsamling.To br�dre (kv�na) drev og rodde langs kysten nordp� for � samle brensel til vinteren. Det var sp�dd en skikkelig fimbulvinter (svinekaldt)! Det var magert med rekveden, sikkert mange som var ute i samme �rende? Dem rodde ut og inn i alle bukter og viker, og det var mange fraflytta plassa kor dem sikkert likegodt kunne ha dratt opp og stj�lt med s� den sammenraste kaia, eller naustet. Men det villa ha v�rt for j�vlig, og ikke minst ulovlig. Det lei langt p� dag og dem n�dde ei strand kor det s�g ut for at det skulle bli en brukbar fangst. Ogs� her l�g et gammelt bruk, men jorda var s� overgrodd at her kunne det neppe bo ei sj�l(?) Spissa n�dde fj�ra, og dem gikk straks i gang med sanking av rakster. Har ikke holdt det g�ende s� veldig lenge f�r en gammel kaill kj�m busanes gjennom det stive graset; �Hut dokker v�kk herfra, aillt som r�k i land her e mett!� sier det gjenngrodde trynet hvor det sitter ei snadde i. De to br�drene blir bare st�ende � glo p� hverandre som to sp�rsm�lstegn?? Det vart merkbart stille ei stund�.inntil den mest snartenkte av br�drene utbryter; �Ka farsken��.. .lat oss sei at � og bror min l�g utp� bukta her og pilka��..s� kom det ein br�ttsj� og kvelva b�ten. Bror min drukna og rak i land her. E han da broren din?�
----------------------------------------------------------------------------------------------------
Ei mye brukt historie i godt karsklag inni ein lavvo for eksempel, fortalt av Arve Svendsen
Ivrig fisker:
Det skal v�re fortalt at hanTeodor var uvanlig ivrig etter � komme seg p� sj�en med torskegarna sine. B�ten hadde st�tt ei stund p� land for ny bunnsm�ring. Det hadde v�rt god t�rke noen dager med sol fra klar himmel. S� kom meldingene om at torsken var p� innsig og Teodor ble heilt vill og fikk sj�satt fortere enn svint. Han hadde oversett at sola ogs� hadde t�rka ut bordene i vannlinja � der var store sprekker. S� Teodor rakk ikke � komme s� langt utafor marebakken f�r det pipla inn. Men som nordl�ndinger flest skulle det meir te for � bli skremt. Her skulle det settes garn om det ble litt blautt i d�rken. Plektene flaut rundt beina hans da han var klar til � sette, og da den siste bl�sa gikk over ripa s� sank b�ten under beina hans. Rundt odden kom naboen hans, han Henrik, t�ffanes med sjarken (dunk � dunk � dunk!) - og idet han passerer Teodor som ligger og klamrer seg til ei av bl�sene, s� roper han; �Jass� du Teodor, e du ute og setter torskegarn uten � ha b�t med d�?�-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Fritt gjengitt etter verdens beste tr�nderskr�ner (Arve Svendsen)
Emne: Sukk!! - kvinner ... :
En mann og hans kone dro p� ferie til en liten hytte ved sj�en, hvor mannen hadde tillatelse til � fiske. Mannen var meget glad for � kunne fiske og konen for � lese b�ker. En morgen kom mannen tilbake fra sin tidlige fisketur og bestemte seg for � ta en middagslur. Konen besluttet seg for � ro en liten tur i b�ten. Etter en stund fant hun et hyggeligt sted ute p� sj�en og kastet ankeret. Etter en halv times tid dukket en fiskeri-vakt opp. "Godmorgen frue, hva gj�r De p�?" "Jeg leser", svarte kvinnen, "kan De ikke se det?" "De befinner Dem p� et omr�de hvor fiske er forbudt", sa vakten. "Men jeg fisker jo ikke" "Det er mulig at De ikke fisker, men De har utstyret med og derfor er jeg n�dt til at gi deg en bot" "Hvis De gj�r det, s� er jeg n�dt til � melde Dem for voldtekt", sa kvinnen. "Jammen jeg har jo ikke r�rt Dem", svarte vakten "Det er meget mulig, men De har utstyret med! Moral: Argument�r ALDRI med en kvinne som kan lese!!!Fiskehistorier ( orlyden tilegnet fluefiskere) og feskuttr�kk (fer oss med marktr�) fra ca. 1956-1980 i S�r- Namsen:
Utr�kk som hi s�tt s� i minne:
- N�r vi tiliar s�tt garn eiller f�ska attme muinningen av elva Namsen p� v�r�n (ca. 1 km utom munningen p� Selnes Vikan), fekk vi oft laks som hadd overvintra i �lva og g�tt ut i fjorn fer � feit seg opp te sommar�n. Herre fesken va det itj lov te � fang. Dein skoil sl�ppes ut igj�n - levvanes, vess dein gjekk i garn, - beit p� ein sluk eller marktr�. Kjennet�gnet p� dein herre avmagra laks�n va at hain va lang og smal, - og det s�g ut som om hauet va alt fer stort p�n. Hain va itj god p� smak heiller. Fesken va avmagra og styggsopin og hadd l�tt fer � bit p� ailt som r�rt p� s� i vatnet. Det e oft dein f�rst fesken ein f�r n�r lakssesongen �pne i Namsen. N�r lauvet e eit mus�re stort og homla suse, da e laksesongen i gang oppi �lva, - i metten t� mai m�na.Her e n�n av kl�ngnavnan p� den avmagra laks�n:
- Overvintring
- Oppstoddi(u)
- sl�p
Forskjeller p� laks og �rret:- En �rret hopper mens en laks springer eller kaster seg i sj�, vann og elv...
- Vest n�n veit eller hi n�n fleir kl�ngnavn, s� mail m�...Nils
Hav�rna:
Fritt fortalt etter T. Althe:� fikk oppleva � v�rra med morfar p� uerfeske, mang ein gong. Siste turen va te holdet utafor Breivika p� Nord-Statland. � hadd med med m� ein arbeidsammerat.Vi fant holdet og feska godt med uer, - som alti ei stor opplevels. M�si og hav�rn bruke � kom flygan n�r de ser uern flyte opp litt bortenfor b�ten. �rsaken te at den kommer s� raskt te overflata, er at den st�r p� sv�rt djupt vann og blir "spr�ngt" n�r den blir dradd opp. Et "me" heter det der vi feske uer�n. Den som ror "and�ver" for � hold b�ten i meet**. E det str�m, ska det tr�ning te. Dameuer�n, de minste, ble kasta te �rna og kongeuer�n ble filetert te meddagsmat.
- Da vi kom p� land og sto � gjor opp fesken, fortalte morfar om ein gong han feska uer lenger uti fjor�n. Holdet eller meet va sj�lvsagt h�mmelig. Han skoil akkurat te � starte opp motoren da han s�g ei v-stripe i sj�en og en finne som stakk opp. Det var tydlig en storlaks som gikk h�gt i det varme vannet. Plutselig kom det ei hav�rn og satt kl�rn i laksen. �rna hang fast og klarte ikke � lette med fesken, som pr�vd � dra �rna under. Det ble et skikkelig basketak. �rna klart te slutt � kom s� laus. Den va heldig som itj brakk vingan....
** Me= Fiskeplassen der fiskerne etter mange �rs erfaring vet hvor fisken st�r. Meet, holdet eller fiskeplassen er ofte hemmelig og g�r i arv i slektene. Det er som oftest ikke nedskrevet, - og kan kalles en taus kunnskap. Ligger b�ten riktig i meet, kan vi tenke oss to siktepunkter i land og b�ten som ligger i toppen p� trekanten utp� fjorden. For � opdage nye me, ble det ofte brukt djupvanns line.... Nils
Uver i sikte?
Fritt gjenfortalt etter Hans O. Trana:K�m har itj h�rt om tjeld med raue fota og r�dt n�bb?
- Ein fin sommerdag va far p� bes�k i eit hus i Einvika i Flatanger. Huset l� tett bak n�stan, omlag femti meter fra strandkainten. Fra vinduet var det fri sikt ne te fj�ra. Far satt og s�g ut over, - sola sakk rolig i det speilblanke havet - et fantastisk syn. Med et blei han var n� som r�rt s� blaint stein og tang like ved b�tst�a. Ein tjeld hadde lagt egg akkurat i flomm�let. No jobba dein hardt med � roill eggan med nebbet lenger opp i fj�ra. Det var n�sten som om fugln hadd h�rd v�rmeldinga. Det va meldt uver og nordvest kuling p� Folla....
ViIlminken:
Tidlig p� 80-tallet kj�pt � feskkort i Morkaelva p� T�tal. Planen var at � skoil begynn � fesk i storfossen nedenfor den �verste brua, f�r det ble m�rkt, og f�lg elva nedover utover kveld�n. I Morka kan en f� sm�laks og auri, n�r det er nok vannf�ring. � stilte m� p� ein flat stein nedunder fossen, der det var fint � st� og fesk med mark og dopp. Etter ei stund fikk � napp og dro p� land en auri p� ca. 0,5 kg. � bl�ggan og la�n p� stein mellom fotan og fortsatt � fesk. Plutselig h�rd � ei rastling bak m�. I samme �yeblikk som � snudd m�, s� � et glimt av ei ein mink, som stakk av med fangsten og dro fesken inn under n�n steina i ura nedenfor brua. � f�lt m� heilt avv�pna - hadd itj en sjans. Villminken vart m�tt....Nils�l oppgang
- Eit par �r �tte sto � og bror min p� samma plassen og p� samma stein i elva. Vi hadd dradd inn dopan og skoil te � ha p� ny mark p� anglan - veint i r�tning brua over storfossen. Det heilt p� � m�rtna. Plutselig begynt berget oppunder brua � bev�g s�. Et forunderlig syn. Bergv�ggen hva d�kt av �lunga, som gikk opp p� sida av fossen og videre opp elva. Det hva litt av ei opplevels. Dein kveld�n vart det d�rlig med fesken.Vi hadd vorri vitne te �loppgang....NilsHornmina:
Far ble gift med ei dame fra Nord- Statland like utenfor Hodd�ya i s�r-Namsen tidlig p� 50-tallet. Da min s�ster ble f�dt, ble det bestemt at barned�pen skulle holdes p� Statland. For � skaffe middag til selskapet, dro far og en gammelonkel av meg fra B�tsvika ut p� "aurisj�en". Vanlig rute den gang var � dra ut fra Statland forbi Ledangsvalen- der var det s� smalt at en kunne dra b�ten over p� flo sj�. Neste stopp var Storsteinsvika, Leirfjorden, Lovikan og ut til Finnsneset, for deretter � returnere ved � ro innom et par viker p� Otter�yasida.- Det var d�rlig fiske denne natten, kanskje var det for pent v�r og rolig sj�. Da de kom til "Kroken" p� Otter�ya, s� de flere store �rretter som vaket ved en odde, der de viste det var bra � kaste med aurinot. Nota var sm�bindt, med en maskevidde p� ca. 20 omfar og laget av tj�rebredd bomulsgarn. Den l� fint greid med korka p� eine sia og bunnterna p� den andre, helt bakerst i prama. Lange tj�rebredde hamptau var festet til hver side av selve nota, dette for � kunne varriere avstanden til land n�r det ble kastet.
- Da de var overbeviste om at det sto �ttet under land, var de ikke sen om � kaste. Far ble st�ende i land for � holde tauet, mens onkel rodde nota ut i en halvsirkel. Det var om � gj�re � ro s� stille som mulig, s� ikke fisken ble skremt. De brukte nesten hele lengden p� not og tau, og da onkel kom i land - plasket de lett med tauene og gikk mot hverandre for � "krysse". Ved � krysse tauene, fikk de samlet nota i en ring. Den gled stille igjennom vannet. Tauene kom etterhvert opp p� odden og de begynte og dra i land selve linet. Plutselig h�rte de en buldrene lyd ute i notsekken. De hadde dradd sv�rt forsiktig for ikke � rive i stykker nota, hvis den satte seg fast i r�tter eller stein p� bunnen. Da nota var nesten i land, fikk de se en rund gjenstand med pigger komme opp av sj�en. �yeblikkelig skj�nte begge hva de hadde f�tt - ei hornmine! Mina var en etterlevning etter tyskerne, eller de allierte fra den 2.verdenskrig og hadde ligget nedsunket - utenfor odden i mange �r. Nota hadde viklet seg rundt i mina. Gode r�d var dyre. Onkel rodde forsiktig ut og foretok en kort inspeksjon. Han fant ut at det kunne la seg gj�re � skille mina fra nota, hvis han var sv�rt forskiktig. " Du f�r g� opp i skogen, du som har unga", ropte han til far. Deretter linte han hormina ut av nota, for det var viktig � ta vare p� det gode fangstredskapet. Om mina ble sprengt senere eller om det ble fisk til barned�pen, fikk jeg ikke aldri med meg. Men barned�p ble det����Nils
Barndommsminner:
Skrevet av Arve Svendsen fra Nord-Statland, n� bosatt p� Henning(2005)Den iverksatte bardomsminnene mine ogs�.... har jo v�rt med p� aurisj��n mange ganger!
Vi ungan syntes gamlingan var trege til � kaste....m�tte vente s� inmari lenge f�r dem kasta. Ikke s� rart, skj�nner man n�... ei hampnot* var ikke lett � dra s� det burde v�re litt fangst som fortjeneste. Morfar (Ingvald) kasta ein gang p� innsida (s�r) av Hvalen...etter sild m� vite. Stor var gleden da det istedet for sild dukka opp masse aure og en laks p� rundt 10kg. � kaste med aurinot var til sammenligning � drive med heimebrent. Selvsagt ulovlig, men hvis matauke var til eget bruk s� kunne det liksom tolereres, men s� snart noen begynte � selge av fangsten ble det v�rre. Bangsundingan var kjent for � reke fjordlangs med aurinot sent og tidlig. Husker vi satt i Djupvika og speida i kikkerten etter gr�malte sm�b�ter med pram p� slep, og i prama kunne vi skimte en m�rk kul, som selvsagt var ei overbredd not.
Pappa fikk spesiallaga ei not med lettere garn, som gjorde at trekkingen ble bare halve tyngden. Men det vart aldri kasta f�r vi s� vak i sj�en....det irriterte m� mange ganger. Det kunne da (for pokker) v�re fisk der likevel?
Vi dro ut til Finnsneset en gang p� h�sten, akkurat i den tia multa skulle modnes. Ved ei litt djup vik der ute forankra vi snekka ytterst i bukta. Mor og den lille pomerianen, Teddy, skulle opp i berget for � se etter multa (eller det var andre �rend?) Vi andre rodde med nota inn p� bukta, og det skulle v�re greit for mor bare � dra i landtauget for � komme seg ombord i snekka.
Mens vi satt der inne p� bukta og venta p� vak i blikkstilla, s� h�rer vi rop samtidig som vi ser at det blir ringer p� sj�en rundt der snekka befant seg. Vi kunne ikke se b�ten fra der vi satt pga. et bratt svaberg som stakk ut mellom oss. Med ett skj�nte vi hva som hadde skjedd, og i neste �yeblikk ser vi faren v�r springe bortetter svaberget for � komme mor til unnsetning. Jeg er temmelig sikker p� at det ikke skulle g� an � l�pe den bergsida til vanlig, men i en krisesituasjon lot det seg alts� gj�re!
Mor hadde sklidd p� berget n�r ho skulle ta seg ombord, falt i sj�en og kom opp innunder bakpartiet p� snekka. Der fikk ho tak i ripa, men forsl�tt og forskrekket m�tte ho rope om hjelp. P� land sto ei lita gneldrebikje.
Husker ikke s� veldig mye av hendelsen ellers, men jeg tror ikke det ble den store fiskefangsten....ei stor opplevelse dog som har festet seg til minnet. Vi kasta ogs� der ute p� odden. Da var det min tur til � bli blaut, siden � sto igjen p� land for � holde igjen nota. Da vi holdt p� � trekke skled jeg i taren og havna nede i garnet...ogs� det gikk bra.
Farsan fikk en brukbar fangst ute p� Hodd�ysand mange �r senere. Faktisk p� ei tid da tilsynet begynte � vise seg i fjorden. Nota ble dessverre stj�let fra uthuset ute p� Finnkovstranda (innersia av Hodd�ya).
Onkel �isten og tante Magnhild var jo rene racere p� bruk av nota. Da �isten hadde dagskift p� sliperiet s� var de to gjerne ute hver senkveld/natt med nota p� sensommeren. Husker han slett f�lt med mangel p� s�vn.
Mormor hadde bursdag 2.aug, og det var vanlig med slektstreff i Djupvika hver sommer. Folk l� over alt i huset, noen ogs� i telt. Vi ungan fikk ogs� ofte ligge ute i kottene p� loftet, der det var tverrstilte vindu ned mot sj�en. Det var gjerne god stemning nede i stua, og de voksne ble mer og mer h�gmeldt. Vi kunne nesten h�re hvert ord som ble sagt gjennom den enkle gulvplanken (ingen isolasjon mellom etasjene)....og gjett om vi ungan vart kleine n�r karan dro ut p� "aurisj�en".
Sj� for d� det "bildet" med havblikk ut hele s�r-namsin, med sola p� tur ned over Finnsneset....en �pen laksb�t med p�henger full t� feststemte mannfolk, og med ei pram p� slem. Etter hvert som de kom lenger ut h�rte vi stadig mindre fra gapskratten og motorduren....og vi ungan ble "forlatt" til en koselig b�lgebrus i fj�rasteianan. Litt prat og latter i et lysere m�l kunne saktens bli igjen i stua (fra mormor, mor og tantene v�re). Tror vi likevel sovna fort til havbrusen og bekkeklunken, med en lovnad om � f� bli med p� sj�en dagen etter....kanskje for � line laksnota til morfar, Ingvald.
No er det nesten bare sk�ttistein igjen i Djupvika!
Har mange gode minna fra mitt f�dested...og jeg har fortsatt muligheter til � friske dem opp siden Arne S�tereng i dag st�r som eier av husene der. Blir nok en visit til sommeren ogs�, om ikke f�r. Vi var der under molomartnan i fjor. Kanskje en tradisjon?
Kvinnfolk i nota:
En fin sensommerkveld i 1971 var det tid for �rets K�lbringentur med oppgreid aurinot/kastnot baki prama. Det va einno lovlig � kaste med not.- Morfar hadd tidligar p� dagen sjekket v�rforholdan - n�r det var flo sj� utp� natta. Hain bestemt ogs� k�m som fikk lov til � v�re med ut til munningen av S�r- Namsen. Det ble onkel, � og morfar - det va itj plass for stort fleir. � l� heilt fremst i den avrundede baugen. Morfar styrte termosen og onkel satt p� ei laus toft opp� nota og styrte b�ten sekkert i retning av Finnsneset og videre mot Sand, - inntil vi skimtet Hamn p� Innvorda. Her var det noen f� hus og en b�kk som rant ut p� p� stranda. Vi h�rt at det var fest i huset som l� like ovenfor. � huska huset va h�gt og firkanta og hadde ganske flatt tak. Temperaturen i lufta var rundt + 15�C, det n�rma s� flo sj� og �rreten vaka og hoppa p� vika. Det begynte � bli skumt. Motoren ble tatt av prama, - onkel rodde stille ut nota. Morfar stod i akterenden og passa p� at steinene p� bunnterna og linet ikke fl�yka s� idet korken sklei over den spikerfrie akterstavnen. Jeg stod p� land og holdt tauget.
Vi vest at her kunne det oppst� vanskeligheita, n�r vi skulle dra nota i land. Folket som bodde p� Hamn likte ikke at det kom inntrenga og fiska p� d�mmes omr�de. Fesken va d�mmes privat og ingen ainnan. Folket p� Hamn kastet derfor ut rusten piggtr�d, dekk og gamle bildeler utover den grunne stranden, slik at eventuelle ivrige notfeskera som oss skulle f� problema med ilanddraginga. P� flo sj� koin ingen sj� ulumskheitan.
- Og ganske riktig, - etter n�n f� drag med taugan satt nota bom fast. Morfar som nettopp hadd boinni seg ny nylonnot , ble itj s�rlig blid. Han m�tt ro utp� for � l�ys dein fra botne. Faren for at fesken i notposen r�mte var ogs� stor � p� grunn av �pningen som ble, da terna ble h�va fra boin. Vi kunne h�r fisken plaska i nota. � s�g at morfar vefta med en bildel som lignet p� en gammel skjerm av en Volvo PV. Da enderlig notposen n�rma seg land, fikk vi einda en overraskels. Nedover �kra kom et kvinnemenneske i si kjole med h�yh�la r�de sko stormanes. Ho hadd tydelig smakt p� et eller annet st�rt og ga seg ikke f�r hun var blaut opp til kn�rne. Cirka ti meter fra land, midt ute i notposen, stoppet ho � vadd og veint s� mot oss som stod forbauset igjen p� land. �F�r dokk n� fesk�. D�retter forsvant ho samme vein som ho kom, og mer s� vi itj te ho. Det var f�rste og siste gang jeg fekk oppleva ein s�nn fangst. Det v�rste av alt, va at vi fikk fire fine auria i samme kastet, - turen koin forts�tt mot K�lbringen���.Nils
Floinnerfangsten:
Ei heilt sainn histori: Fire kara fra Statland hadd best�mt s� fer � dra te K�lbringen fer � pr�v aurinota. Det va itj r�tt kveln - det bl�st fralaindsvind, men n�r d�m hadd dratt s� langt va det fer g�li � itj kast. Nota blei rodd ut og inn kom et lass med storfloinner. Meir fesk fikk d�m itj dein natta. Karan kom te Statland tidlig p� m�rran med b�ten foill av flatfesk. Men d�m vest r�d... I kjellar�n p� Samvirkelaget va det et fellesfryseri. Floinra ble stabla lag p� lag og fylt eit av fryseskapan opp te take. Da de kom heim ferklart karan at d�m hadd f�tt godt med fesk. H�lga �tter skoil kona til den eine mann heint s�ndagssteika i fryseriet. Da ho �pna d�ra ble ho m�tt av en vegg med is - floinra va som ein isklomp. Det va berre � g� p� med �ks....NilsKrigs�rene: 1940 -1945
- Fortalt av Jon H�gden.- �tte okupasjonen i1940 grov tyskeran ei lang gr�ft innom Br�holmen kor kjerka st�r - tvers over Namsos s�ntrum, - kalt den " Engelske kanal". Kanaln skoil hinner angrep sj�vegen fra blaint ainna engelskmeinnern, meint tyskeran.To unge tyskera hoildt p� � l�gg ne piggtr� p� b�gge sian av gr�fta f�r dein ble fyilt med vatn. Spregningsbas Bjerkan, som va kjent fer sine skarpe replikka, - gikk tilfeldigvis forbi og utbr�t spontant da han s� ungdomman som �dela byn: " Moran dokkers skoil b�rre vesta, ka dokk hoil p� med".....
Etterkrigs�r i Namsos:
Torgeir LeifsethSkoletur 1947 fra Namsos til Trondheim:
H�sten 1946 startet Namdal private gymnas med b�de spr�klinje og reallinje. Skolens rektor fra 1947, Rolf Andresen kom fra Oslo og var meget interessert i sport. Da skolen mottok invitasjon til � delta i et skoleidrettsstevne i Trondheim, var alle p� skolen enige i at vi burde delta.Det ble ordnet med buss, men plass til alle som ville v�re med ble det ikke. Jeg hadde tidlig p� sommeren tatt sertifikat og fikk l�ne bil av min far, en 28 modell Ford kabriolet (A-Ford). Bilen var registrert for fem, og turen til Trondheim gikk som en dr�m.
Avtalen med rektor var at hjemturen skulle foreg� mandag morgen. Da stevnet var slutt s�ndag ettermiddag bestemte rektor at vi skulle reise fra Trondheim p� kvelden og derved spare en skoledag.
Kj�ring i m�rke var uvant for meg, men det var ikke s� lett � protestere overfor skolens rektor. Turen gikk fint helt til vi n�rmet oss Beitstad. Da begynte det � sn� tett. Med sommerdekk p� bilen ble det straks vanskelig � kj�re videre.
Like f�r vi kom til brua p� Vellamelen fikk jeg en sleng p� bilen. Den tok med seg to stabbesteiner, gjorde salto i luften og landet med bakparten i steinr�ysa og ble derfra slengt ut i den fullfl�dde elva. Bilen landet heldigvis p� hjula og det reddet oss. Vi fikk trukket pusten f�r vannet fylte bilen. Jeg ble sittende fast med beinet i tregolvet i bilen, men klarte � komme meg l�s og sammen med tre av passasjerene klarte vi � sv�mme i land. Det var stup m�rkt og sistemann hadde tatt feil av retningen og sv�mt utover. Vi begynte � rope , men det var ingen som svarte. Han hadde imidlertid klamret seg fast til en stein. Han var s� sliten at han ikke orket � svare oss med det samme, men fikk tilslutt krefter til � svare p� ropene v�re og sv�mte etter lyden. Alle hadde heldigvis reddet livet.
I et hus like ved brua fikk vi komme inn p� kj�kkenet og fikk l�ne t�rt t�y. Lensmannen ble varslet, kom tilstede og bekreftet at sj�f�ren var edru. Vi fikk stoppet bussen da den kom og fikk sitte p� hjem til Namsos.
F�lgende var med: Torgeir Leifseth, sj�f�r, Jon H�gden, Hans Olav Trana, T�rris R�nning og Arnt Hundseth.
Bilen ble hentet til Namsos, plukket helt fra hverandre, lakkert p� nytt og ny kalesje ble laget. Bilen som var blitt kj�pt p� Spillum i 1945 av Harald Jakobsen, Johan J�s far, ble i v�r families eie til f�rst p� femtitallet.
- H�rt fra T.D:
- N�n �r �tte krigen vart de gjort n� arbeid bakom L�vold - kaia. D�m m�tt spreng v�kk storstein og mur �tte Tyskeran. Nykaia var under konstruksjon og spr�ngingbasen ropt: "Fyr o�hoi". Folk som va nyskjerrige trakk seg tilbake og gikk i d�kning.
- Plutselig h�rt d�m et forferdelig leven under kaia og d�m s�g ein mann som fossrodd utover fjorn. Spr�gningbasen spratt opp, - l�p utover og ropt �tte kaill�n: "B�rre l�gg inn �ran Peder,- du e f�rdig l�ll"...
-------------------------------------------------------------